Veien Kulturminnepark tar deg med tilbake til en tid da man begravde de døde med drikkehorn, skålvekter, mynter og andre gjenstander – gaver som skulle bli med den døde inn i det neste livet. Det ligger over hundre gravhauger fra yngre bronsealder til eldre jernalder her. Et langhus er gjenreist på gamle spor.
En gammel kongebolig?
Det ble funnet spor etter fire langhus i området. Man valgte å gjenreise det største, som var 47 meter langt og 8 meter på det bredeste. Langhusets størrelse sammenlignet med tilsvarende hus fra samme tid tyder på at det var av spesiell betydning. Kanskje var det en gildehall, altså en datidens kongebolig? Det ble funnet rester etter tre ildsteder i langhuset. Her kan en konge ha sittet i eldre romertid (0-200 e.Kr.) og varmet hendene!
Kongshaugen
Den største av gravhaugene i Veien Kulturminnepark heter Kongshaugen. Her ble det funnet rikt gravgods. Det ble også funnet et skjelett som ikke er i en forfatning som gjør det mulig å stille det ut. På den tiden, det vil si 300-400 e.Kr., var branngravskikken vanlig. Men det var ingen tegn til brann i graven, som tyder på at det var gravsted for en høvding eller en annen person man ville ivareta levningene til.
Spasér og lær
Navnet ”Veien” betyr trolig ”helligdommen på enga”, og mye tyder på at Veien var av stor religiøs og politisk betydning i eldre jernalder. Rundt om på gravfeltet står det informasjonsskilt hvor du kan lese om det du ser. Det finnes sittegrupper om du trenger en rast.